De såkalte småpartiene Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Samfunnspartiet, Kystpartiet osv. har nøyaktig den samme fundamentale feilen som alle andre: De griper ikke fatt i det som virkelig er galt i dagens verden og ønsker heller ikke å gjøre det.
Og de jeg nevnte er de mer positive blant dem. Når det gjelder Demokratene, DLF, Kristelig Samlingsparti & co har jeg egentlig ikke noe mer å si enn at de befinner seg på samme lave nivå som Rasistpartiet. Case closed.
Det vil ikke bety noe fra eller til om disse partiene kommer på TV og mot formodning blir innvalgt på Stortinget. Det blir bare mer av det samme.
fredag 11. september 2009
Konservativ
Partiet høyre ønsker at politisk reklame skal komme på norske tv-skjermer. Det virker som om det er en stor sak, en veldig stor sak for dem. De ønsker åpenbart at politisk reklame, propaganda, manipulasjon av folk flest skal få en enda større plass i dagens samfunn enn det allerede har. Dette er ikke overraskende. Høyre er ett maktens parti, i enda større grad enn partier flest. De snakker som om dette har noe med ytringsfrihet å gjøre, mens det i virkeligheten dreier seg om at de politiske partiene skal få enda bedre anledning til å lyve for sine velgere. Den reklamen som har blitt sendt i det siste er et utmerket eksempel i så måte. Folk skal kunne tjene grovt med penger på å gjøre folk friske, sier de, og så blir alt så meget bedre.
Reklame generelt burde vært ikke-eksisterende, slevsagt, i samfunnet som helhet. Vi trenger å fjerne løgnen, bedraget fra våre liv. Vi trenger ikke enda mer av det.
Kapitalismen er høyres religion.
Kvalmende.
Dette har vært høyres bidrag til den offentlige debatt i det siste. Det står i stil med det de vanligvis kommer med.
Konservativ… smak på det ordet, hva det innebærer. Det innebærer å forsvare det bestående. Alle partier gjør det, men høyre har gjort det til sin trosbekjennelse. Tenk å leve sånn, å trene seg selv til å angripe enhver ny tanke, motstå enhver sann forandringens vind som blåser. I en verden som skriker etter forandring er dette spesielt ille, men høyre ville ha vært en trussel mot menneskeheten uansett hvilket samfunn det hadde eksistert i.
Høyre har aldri bidratt med noe godt, verken til den offentlige debatt eller med noen god sak, og vil heller aldri gjøre det.
Reklame generelt burde vært ikke-eksisterende, slevsagt, i samfunnet som helhet. Vi trenger å fjerne løgnen, bedraget fra våre liv. Vi trenger ikke enda mer av det.
Kapitalismen er høyres religion.
Kvalmende.
Dette har vært høyres bidrag til den offentlige debatt i det siste. Det står i stil med det de vanligvis kommer med.
Konservativ… smak på det ordet, hva det innebærer. Det innebærer å forsvare det bestående. Alle partier gjør det, men høyre har gjort det til sin trosbekjennelse. Tenk å leve sånn, å trene seg selv til å angripe enhver ny tanke, motstå enhver sann forandringens vind som blåser. I en verden som skriker etter forandring er dette spesielt ille, men høyre ville ha vært en trussel mot menneskeheten uansett hvilket samfunn det hadde eksistert i.
Høyre har aldri bidratt med noe godt, verken til den offentlige debatt eller med noen god sak, og vil heller aldri gjøre det.
torsdag 10. september 2009
Som forventet
Det har blitt flere fattige i norge med SV i regjering, noe Kristin Halvorsen etter å ha blitt presset i en uke, blant annet av egne partifeller måtte be om unnskyldning for. Flere enn henne, også i andre partier burde ha gjort det, slevsagt, men siden SV så sterkt gir seg ut for å være de fattiges forsvarer så blir det ekstra ille for dem.
SV har ikke fått særlig mye ut av sin regjeringsdeltagelse, og det de har fått ut av den kunne vi andre godt vært foruten. Blant annet har de ved siden av Griske Giske ført an i heksejakten på pokerspillere, noe som slevsagt er totalt uakseptabelt.
Det finnes faktisk et par gode folk i SV, men de sitter ikke i regjeringen eller har noen innflytelse over politikken deres.
SV er nok et eksempel på hvordan Maktens Vei korrumperer, ødelegger alt som i utgangspunktet er positivt. Noe mer er det ikke å si egentlig. SV, eller rettere sagt forløperen SF hadde noen få gode saker når de ble dannet på sekstitallet, blant annet den sterke motstanden mot NATO. Nå finnes lite eller intet tilbake.
Deres «miljøpolitikk», det suverent viktigste tema i vår tid er nøyaktig like tragikomisk som de andres.
SV har ikke fått særlig mye ut av sin regjeringsdeltagelse, og det de har fått ut av den kunne vi andre godt vært foruten. Blant annet har de ved siden av Griske Giske ført an i heksejakten på pokerspillere, noe som slevsagt er totalt uakseptabelt.
Det finnes faktisk et par gode folk i SV, men de sitter ikke i regjeringen eller har noen innflytelse over politikken deres.
SV er nok et eksempel på hvordan Maktens Vei korrumperer, ødelegger alt som i utgangspunktet er positivt. Noe mer er det ikke å si egentlig. SV, eller rettere sagt forløperen SF hadde noen få gode saker når de ble dannet på sekstitallet, blant annet den sterke motstanden mot NATO. Nå finnes lite eller intet tilbake.
Deres «miljøpolitikk», det suverent viktigste tema i vår tid er nøyaktig like tragikomisk som de andres.
onsdag 2. september 2009
«Vår tids viktigste kamp» - en utfordring og oppfordring
Fører Jensen i Rasistpartiet spyr ut sin eder og galle i en jevn og stinkende strøm.
En av de viktigste sakene i vår tid er å si nei til fremmedfrykten, til den fryktens politikk hun og andre står for. Rasistpartiet er et av de største rasistpartiene i Europa og det er absolutt grunn til å rope varsku her. Rasismen er ikke ny i verden, men de har blitt smartere siden Adolph mislyktes så totalt for sekstifem år siden. Nå pakker de inn budskapet litt mer, men det har egentlig ikke forandret seg så mye, siden den forrige føreren også gjorde det. Selv retorikken har egentlig ikke forandret seg. Og når nå Fører Jensen og hennes støttespillere både i og utenfor Rasistpartiet fremstiller seg selv som frihetens og ytringsfrihetens forkjempere så blir det rett og slett for mye.
Den friheten vi måtte ha er truet, av Fører Jensen og hennes avskum av lakeier.
Sett i gang din egen, private kampanje mot dette. Snakk med de vennene dine som stemmer Rasistpartiet eller vurderer å gjøre det. Si til dem at nok er nok, og at det er på høy tid at de begynner å bruke hjernen til å tenke med, ikke vandre som levende døde inn i den tåkeheimen som Fører Jensen, med frekkhetens nådegave vel i behold står for.
Sett i gang og blogg om denne store faren.
Jeg har fått nok av å bli kvalm bare jeg leser avisenes førstesider, eller ser eller hører på andre media. Føreren er overalt. La henne og avskummet hennes få skikkelig svar på tiltale.
En av de viktigste sakene i vår tid er å si nei til fremmedfrykten, til den fryktens politikk hun og andre står for. Rasistpartiet er et av de største rasistpartiene i Europa og det er absolutt grunn til å rope varsku her. Rasismen er ikke ny i verden, men de har blitt smartere siden Adolph mislyktes så totalt for sekstifem år siden. Nå pakker de inn budskapet litt mer, men det har egentlig ikke forandret seg så mye, siden den forrige føreren også gjorde det. Selv retorikken har egentlig ikke forandret seg. Og når nå Fører Jensen og hennes støttespillere både i og utenfor Rasistpartiet fremstiller seg selv som frihetens og ytringsfrihetens forkjempere så blir det rett og slett for mye.
Den friheten vi måtte ha er truet, av Fører Jensen og hennes avskum av lakeier.
Sett i gang din egen, private kampanje mot dette. Snakk med de vennene dine som stemmer Rasistpartiet eller vurderer å gjøre det. Si til dem at nok er nok, og at det er på høy tid at de begynner å bruke hjernen til å tenke med, ikke vandre som levende døde inn i den tåkeheimen som Fører Jensen, med frekkhetens nådegave vel i behold står for.
Sett i gang og blogg om denne store faren.
Jeg har fått nok av å bli kvalm bare jeg leser avisenes førstesider, eller ser eller hører på andre media. Føreren er overalt. La henne og avskummet hennes få skikkelig svar på tiltale.
De gudbenådede
Navnet Kristelig Folkeparti har heldigvis blitt en gedigen selvmotsigelse, en løgn av ypperste merke.
Det er egentlig ikke nødvendig å si så mye her, annet enn at jeg var ikke sikker på om jeg ville gidde å skrive et innlegg om dem. I en verden av organisert sinnssykdom så er disse folkene de aller ypperste i så måte. Det er vanskelig å finne noe verre, og det at flere hundre tusen nordmenn kommer til å stemme på dem sier alt om nordmennene.
KRF bygger sin politikk på bibelen, på en fantasi, en syk og farlig fantasi som fortsatt dominerer i verden. Religionen er en menneskehetens svøpe og KRF er godt med når det gjelder det også. Ta nærmest enhver intolerant og bakstreversk holdning, og du finner det i KRF.
De er intoleransens våpendragere.
Det er egentlig ikke nødvendig å si så mye her, annet enn at jeg var ikke sikker på om jeg ville gidde å skrive et innlegg om dem. I en verden av organisert sinnssykdom så er disse folkene de aller ypperste i så måte. Det er vanskelig å finne noe verre, og det at flere hundre tusen nordmenn kommer til å stemme på dem sier alt om nordmennene.
KRF bygger sin politikk på bibelen, på en fantasi, en syk og farlig fantasi som fortsatt dominerer i verden. Religionen er en menneskehetens svøpe og KRF er godt med når det gjelder det også. Ta nærmest enhver intolerant og bakstreversk holdning, og du finner det i KRF.
De er intoleransens våpendragere.
Forslag til nye typer regjeringsmedlemmer og politikere
Litt generelt, men en veldig viktig vinkling. Dette er de «typene» som burde ha bestemt i verden heretter:
En person som har vært arbeidsløs i et år, en som har vært sykemeldt like lenge og en eller flere som har gått på sosialtrygd, gjerne hatt trøbbel med NAV eller forløpere. Det burde også ha vært folk som har sittet i fengsel etter å ha stjålet for å få råd til mat. Representanter fra nabolag som har blitt syke etter å ha bodd i nærheten av kjemiske fabrikker burde definitivt ha stått på regjeringslisten. En person som har blitt banket opp av politifolk og slektninger av folk som har blitt drept av politifolk burde ha blitt justisminister. De som har blitt offer for justismord ville også ha vært glimrende i den posten. En pokerspiller burde ha blitt kulturminister og fått slutt på det urettferdige pokerforbudet. Forfattere og kunstnere som er lut lei av å bli sensurert på alle bauger og kanter burde også fått mye å si der. De som har blitt feilbehandlet på sykehus passer utmerket som helseminister. Lutfattige og uteliggere burde kjempet om posten som finansminister.
Slike ting.
De som tror at de som aldri har gått sulten kan løse det enorme fattigdomsproblemet både i norge og i resten av verden bør virkelig få hjernen undersøkt. I det hele tatt: ekte livserfaring burde ha vært essensielt på ethvert område, et krav for å innta enhver ministerpost.
Vi ser hvordan det går når folk som aldri har følt utrygghet i løpet av livet kommer i posisjon. De vil ikke og er heller ikke i stand til å sette seg inn i situasjonen og mangler fullstendig det som skal til for å løse de mange presserende oppgavene.
Jurister, økonomer, leger, lærere, forurensere, giftmordere, bøller i uniform osv finnes det mer enn nok av, både på ministernivå, i embetsverket og i styrerommene. La oss sende dem alle til Jan Mayen, som har verdens nordligste vulkan, og få gjort noe som monner her i landet.
En person som har vært arbeidsløs i et år, en som har vært sykemeldt like lenge og en eller flere som har gått på sosialtrygd, gjerne hatt trøbbel med NAV eller forløpere. Det burde også ha vært folk som har sittet i fengsel etter å ha stjålet for å få råd til mat. Representanter fra nabolag som har blitt syke etter å ha bodd i nærheten av kjemiske fabrikker burde definitivt ha stått på regjeringslisten. En person som har blitt banket opp av politifolk og slektninger av folk som har blitt drept av politifolk burde ha blitt justisminister. De som har blitt offer for justismord ville også ha vært glimrende i den posten. En pokerspiller burde ha blitt kulturminister og fått slutt på det urettferdige pokerforbudet. Forfattere og kunstnere som er lut lei av å bli sensurert på alle bauger og kanter burde også fått mye å si der. De som har blitt feilbehandlet på sykehus passer utmerket som helseminister. Lutfattige og uteliggere burde kjempet om posten som finansminister.
Slike ting.
De som tror at de som aldri har gått sulten kan løse det enorme fattigdomsproblemet både i norge og i resten av verden bør virkelig få hjernen undersøkt. I det hele tatt: ekte livserfaring burde ha vært essensielt på ethvert område, et krav for å innta enhver ministerpost.
Vi ser hvordan det går når folk som aldri har følt utrygghet i løpet av livet kommer i posisjon. De vil ikke og er heller ikke i stand til å sette seg inn i situasjonen og mangler fullstendig det som skal til for å løse de mange presserende oppgavene.
Jurister, økonomer, leger, lærere, forurensere, giftmordere, bøller i uniform osv finnes det mer enn nok av, både på ministernivå, i embetsverket og i styrerommene. La oss sende dem alle til Jan Mayen, som har verdens nordligste vulkan, og få gjort noe som monner her i landet.
Bondepartiet
De som nå kaller seg Senterpartiet er fortsatt Bondepartiet. Et navneskifte og noen få, kosmetiske endringer endrer ikke det. Senterpartiet vil utrydde ulven, utrydde naturen, villmarken, det er deres mål.
I en verden der mange politikere og politiske partier og andre later som om de er opptatt av sant miljøvern ligger SP høyt på listen over naturødeleggerne, over de som vil ødelegge livet på Jorden enda mer enn det allerede er ødelagt. Bonden skryter over sin tilhørighet til naturen og det gjør SP også, men de og bonden vil fjerne alt som ikke passer inn i deres versjon av naturen. Dette er veldig kjente og avholdte toner blant de som hevder, i ord og handling at menneskene står over naturen, og er den aller viktigste grunnen til at menneskene har satt seg selv i en posisjon som utmerket godt kan beskrives som å være på selvmordets rand.
Ulven og andre rovdyr og menneskene har levd side ved side i tusener av år. Bondepartiet vil bare beskytte sauen, og de insisterer på at det er en konflikt mellom den og ulven, men hvis den eksisterer så er jeg ikke i tvil om at det er ulven som bør ha rangen. Sauer ikke ålreite dyr. Jeg har også store problemer med bønder, i hvert fall SPs versjon av dyret.
SPs politikk ellers er heller ikke særlig mye å skrive hjem om. Det aller meste er negativt, noe som ikke er så vanskelig å forstå, siden partiets grunnsyn er så overordentlig negativt, så veldig, veldig galt. De favoriserer ikke bare sauen (og bonden), men også industrien og livsødeleggere generelt. Det er ingenting positivt som peker seg ut egentlig.
En bondegård er ikke natur, men kultivert (ødelagt) natur. Et kulturlandskap er ikke verdt å bevare og det er heller ikke Senterpartiet.
I en verden der mange politikere og politiske partier og andre later som om de er opptatt av sant miljøvern ligger SP høyt på listen over naturødeleggerne, over de som vil ødelegge livet på Jorden enda mer enn det allerede er ødelagt. Bonden skryter over sin tilhørighet til naturen og det gjør SP også, men de og bonden vil fjerne alt som ikke passer inn i deres versjon av naturen. Dette er veldig kjente og avholdte toner blant de som hevder, i ord og handling at menneskene står over naturen, og er den aller viktigste grunnen til at menneskene har satt seg selv i en posisjon som utmerket godt kan beskrives som å være på selvmordets rand.
Ulven og andre rovdyr og menneskene har levd side ved side i tusener av år. Bondepartiet vil bare beskytte sauen, og de insisterer på at det er en konflikt mellom den og ulven, men hvis den eksisterer så er jeg ikke i tvil om at det er ulven som bør ha rangen. Sauer ikke ålreite dyr. Jeg har også store problemer med bønder, i hvert fall SPs versjon av dyret.
SPs politikk ellers er heller ikke særlig mye å skrive hjem om. Det aller meste er negativt, noe som ikke er så vanskelig å forstå, siden partiets grunnsyn er så overordentlig negativt, så veldig, veldig galt. De favoriserer ikke bare sauen (og bonden), men også industrien og livsødeleggere generelt. Det er ingenting positivt som peker seg ut egentlig.
En bondegård er ikke natur, men kultivert (ødelagt) natur. Et kulturlandskap er ikke verdt å bevare og det er heller ikke Senterpartiet.
tirsdag 1. september 2009
Maktens Vei
"Et parti er som en kjøttkvern.
Det maler alle hjerner sammen til en grøt".
Henrik Ibsen
Det norske valget nærmer seg med stormskritt (som det heter), og i den forbindelse er det viktig å komme med en del høyst nødvendige faktaopplysninger.
Det blir sagt at vi alle blir mer konservative med årene, mer stivnet i tankegangen, mer villig til å godta konformitet. Dette er helt åpenbart ikke sant med alle. Det finnes unntak, heldigvis, som viser at det er mulig å motstå gruppepresset.
Det blir sagt at makt korrumperer. Dette er helt åpenbart sant - uten unntak. Et Serbokroatisk ordtak sier: «Gi en mann makt og du ser hvem han er». Enten det gjelder politiske verv eller i næringslivet ser man det demonstrert gang på gang. De som startet ut noenlunde idealistiske og med et sterkt ønske om å forandre ting, forandre selve samfunnet på drastisk vis finner ut at det er ikke samfunnet, men de som blir forandret. Ti, femten år etter at de begynte sin ensrettede reise på Maktens Vei er de ikke noe bedre enn de folkene de opprinnelig foraktet, og de forsvarer de samme tingene som de gjør og er en del av det samme, undertrykkende apparatet.
Når demonstranter og opprørere stormer maktens porter, så er de like ivrig som sine forgjengere etter å sende sine uniformerte bøller (politifolk, militære og sikkerhetstjenester) mot de som går imot samfunnets rette lære. Det virker som om de helt har glemt at de en gang var på andre siden av gjerdet. Når de blir konfrontert med «sin klanderverdige fortid» unnskylder de seg gjerne med at «jeg var ung og dum», nå, når de er dummere enn noensinne, nå, når de har kastet vrak på sin menneskelighet, på alt det de engang så som uvurderlig i livet.
Listen over tidligere idealister, opprørere og revolusjonære som har gått inn i systemet for å forandre det er lang som et vondt år. De har alle feilet. Systemet er fortsatt her, farligere enn noensinne. I bunn og grunn forblir det uforandret. De forandringene som skjer er kosmetiske og til det verre. Skift ut personer. Skift ut ideologier. Makten vedvarer. Makten forblir den samme. De blir alle mer eller mindre villige ofre på Maktens Vei.
Et veldig grelt og illustrativt eksempel er det som skjedde med de grønne miljøpartiene. I takt med den økende økologiske krisen og sammenbruddet av kommunismen sluttet majoriteten av alternativt orienterte mennesker seg til dem, spesielt etter «suksessen» til det tyske partiet.
«Die Grunen» startet opp som en alternativ bevegelse med sterk vekt på økologi og anti-autoritære og anti-krig holdninger. Praktisk talt fra starten delte de seg opp i to fraksjoner. Den ene ble «Fundis», de som ville forandre samfunnet dramatisk og ikke inngå kompromisser. Den andre ble «Realis», de som ville samarbeide med andre partier og inngå kompromisser. Det gikk som det ofte går i dag. Fundis ble skjøvet ut i mørket. Menneskene bak det ble enten presset ut eller de sluttet i frustrasjon. I dag er realistene med i den tyske regjeringen, og de har kastet vrak på alt de engang trodde på. De har ikke forandret samfunnet. Samfunnet har forandret dem. De støtter opp under alle viktige samfunnsfunksjoner. De støtter Krigen. De støtter kjernekraften. De støtter Agenda 2010, Sosialdemokratenes rasering av den Tyske «velfredsstaten». De har ikke gjort noe vesentlig forsøk på å engang redusere forurensingen. Er dette De Grønne, eller er det i sannhet bare enda en ny gjeng av Samfunnets Ivrige Tjenere.
Andrea Fischer, tidligere helseminister i den «rød/grønne» regjeringen, nå lobbyist, illustrerer dette glimrende, med denne avslørende uttalelsen (til Der Spiegel English Site):
«I think politics without power is not politics. If you say you are not interested in power, you should write for the papers, not be a politician. What distinguishes us from other European (Green – forfatters innrykk) parties is our relationship to power. Others think power is nasty and muddy, but if you look back, the changes of the Green party put them on the way to power».
Og det beste av alt: mye av det hun sier er RIKTIG…
Tung ironi her.
Ikke det at andre lands grønne partier er så mye bedre. De har også stort sett kvittet seg med fundisene. Men De Grønne i Tyskland har kommet lengst, som Andrea så stolt påpeker.
Hun virker faktisk stolt som en hane. Hva hun har å være stolt av er det vel ingen som vet, annet enn at hun og Partiet har kommet i maktposisjon.
Av de tre innledende grunnprinspippene/holdningene og alt annet de har solgt seg på, finnes nå intet tilbake.
Og nå kopierer grønne partier over hele verden de tyske Realis. Både i Storbritannia og USA snakker man om «representativ representasjon» som om det er den hellige gralen. De nekter å lytte når sanne radikalere fra «representative demokratier», som er født og oppvokst i sånne land, som forteller dem at det er ingen løsning, at det er bare enda en avledning, en enda sleipere måte å organisere diktaturet på. Det er, for å si det veldig ironisk, en frihetselskers siste fristelse…
Og det må gjentas og gjentas ofte: Dette er bare noen få eksempler på hva som skjer når folk og grupper prøver å forandre systemet, istedenfor å bruke all sin energi på å smadre det.
Demokratiet er helt åpenbart et bedrag, ett designet for å lettere lure folk til å tro at de deltar når avgjørelsene tas. I beste fall er det flertallets diktatur. I verste fall er det både flertallets og mindretallets diktatur. Du blir fortalt at du mister innflytelse ved å ikke stemme, ved «å ikke bruke stemmeretten din», men det er løgn; det er da du tar den tilbake, fra de og det som har stjålet den.
Du tar ett skritt, i det minste, tilbake mot en viss selvstendighet, en viss uavhengighet. Du tar et beskjedent, men ikke uviktig skritt, for å ta tilbake ditt eget liv.Til venstre for regnbuen
Venstre hevder å representere «kapitalisme med et menneskelig ansikt». Det er jo enda en selvmotsigelse fra deres side, slevsagt, da kapitalismen åpenbart og selvforklarende er en av de mest destruktive ideologier som menneskene noen gang har fostret. De snakker om miljøvern, men er industrivennlig som bare pokker. Det er ingen konsekvens i det de gjør, bortsett fra at de er inkonsekvent…
De er liberale, tror på markedets kraft, dets ødeleggende kraft, og de omfavner det. Det er virkelig helt utrolig at de påstår å være humanister, fordi det er så visst ikke noe humant med deres ord og gjerninger. De støtter helhjertet opp under et system som er pillråttent og nådeløst, både mot enkeltmennesker og grupper, i norge og resten av verden.
Det er syltynt det hele.
De har aktivt, i regjering gitt støtte til økt overvåkning av enkeltmennesker og grupper, og utvidelse av politiets fullmakter, blant annet til avlyttning. Blant annet tidligere justisminister Odd Einar Dørum var svært så aktiv der. At de nå påstår å ha sett lyset i opposisjon bør ikke tillegges noen vekt.
Venstre er minst like flinke som sine kollegaer til å fremståsom noe de ikke er, og som sine kollegaer er heller ikke det de later som om de er noe særlig å skrive hjem om. De er den gyldne middelvei personifisert, systemets forsvarer fremfor noen, og ærlig talt bare å riste på hodet av.
Deres fremste samarbeidspartnere, Høire og Krf levner dem veldig liten ære. Igjen kommer vi inn på konsekvens. De hevder å kjempe mot intoleranse, men samarbeider med KrF ved ethvert veiskille. De hevder å representere kapitalisme med et menneskelig ansikt (hva nå det enn er), men har hatt et nærmest seksuelt samkvem med høyre i alle år.
Sannheten er at de er ikke bedre, rett og slett. Tomme tønner ramler og skrangler. Det finnes ingen eller liten substans bak retorikken og de fine ordene. De gjør ikke stort og det de gjør er ikke særlig bra i det hele tatt.
De er slett ikke noe alternativ til det røde eller det blå, men er bare mer av den sammen suppen.
De er liberale, tror på markedets kraft, dets ødeleggende kraft, og de omfavner det. Det er virkelig helt utrolig at de påstår å være humanister, fordi det er så visst ikke noe humant med deres ord og gjerninger. De støtter helhjertet opp under et system som er pillråttent og nådeløst, både mot enkeltmennesker og grupper, i norge og resten av verden.
Det er syltynt det hele.
De har aktivt, i regjering gitt støtte til økt overvåkning av enkeltmennesker og grupper, og utvidelse av politiets fullmakter, blant annet til avlyttning. Blant annet tidligere justisminister Odd Einar Dørum var svært så aktiv der. At de nå påstår å ha sett lyset i opposisjon bør ikke tillegges noen vekt.
Venstre er minst like flinke som sine kollegaer til å fremståsom noe de ikke er, og som sine kollegaer er heller ikke det de later som om de er noe særlig å skrive hjem om. De er den gyldne middelvei personifisert, systemets forsvarer fremfor noen, og ærlig talt bare å riste på hodet av.
Deres fremste samarbeidspartnere, Høire og Krf levner dem veldig liten ære. Igjen kommer vi inn på konsekvens. De hevder å kjempe mot intoleranse, men samarbeider med KrF ved ethvert veiskille. De hevder å representere kapitalisme med et menneskelig ansikt (hva nå det enn er), men har hatt et nærmest seksuelt samkvem med høyre i alle år.
Sannheten er at de er ikke bedre, rett og slett. Tomme tønner ramler og skrangler. Det finnes ingen eller liten substans bak retorikken og de fine ordene. De gjør ikke stort og det de gjør er ikke særlig bra i det hele tatt.
De er slett ikke noe alternativ til det røde eller det blå, men er bare mer av den sammen suppen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
